Anfallstyper

1. Fokale anfall

A) Fokale anfall uten nedsatt bevissthet (tidl. kalt EPA).

Dette er anfall med bevart bevissthet. Personen kan svare på tiltale underveis i anfallet, og etterpå husker han alt som har foregått. Den epileptiske aktiviteten er begrenset til et mindre område av hjernebarken. Anfallsutformingen er avhengig av hvilke deler av hjernebarken som påvirkes av de epileptiske utladningene. Man skiller mellom følgende undergrupper:

  • Anfall med bevegelsesforstyrrelser. Dette er anfall som kan arte seg som rykninger eller tilstivning i en kroppsdel, evt. som hode- eller øyedreining til en side.
  • Anfall med sanse- eller føleforstyrrelser. Dette er anfall som for eksempel ytrer seg som nummenhet, kribling, varme eller smerter i en kroppsdel. Hvis de områdene av hjenebarken som ivaretar våre sanser påvirkes, kan man få syns- hørsels- smaks- eller lukteforstyrrelser.
  • Anfall med autonome forstyrrelser (symptomer fra det ikke viljestyrte nervesystemet). Slike anfall kan ytre seg for eksempel ved blekhet, rødme, svette, hjertebank, brekninger, spyttflod eller et ubehag i magen som stiger opp mot hodet.
  • Anfall med psykiske forstyrrelser. Slike anfall kan ha mange utforminger, for eksempel kan pasienten fortelle om en følelse av uvirkelighet, eller en følelse av å ha opplevd den samme situasjonen før – deja vu. Noen henger seg opp i samme tanke eller begrep, mens andre kan fortelle om angst, sterk avmaktsfølelse, eller de har forstyrrede sanseinntrykk i form av illusjoner eller hallusinasjoner.

B) Fokale anfall med nedsatt bevissthet

Dette er også anfall som har utgangspunkt i et begrenset hjerneområde. Til forskjell fra anfallene med bevart bevissthet er imidlertid flere hjernestrukturer påvirket, og typisk for disse anfallene er at bevisstheten alltid er nedsatt. Personen har derfor bare liten eller ingen hukommelse for hva som er skjedd underveis i anfallet. Man skiller mellom følgende undergrupper:

  • Fokalt anfall med nedsatt bevissthet som starter uten nedsatt bevissthet. Anfallet starter som et av de foran nevnte anfallene, og så svekkes bevisstheten underveis. Slike anfall inndeles i henhold til inndelingen av fokale anfall uten nedsatt bevissthet.
  • Fokale anfall med nedsatt bevissthet fra starten. Her skiller man mellom anfall med kun nedsatt bevissthet, dvs. bare fjernhet, og anfall med automatismer, dvs. at personen fortar seg enkle, automatiske, ofte meningsløse bevegelser, slik som plukking på tøyet, svelging, smatting, flytting av en gjenstand frem og tilbake, og lignende.

C) Fokale anfall som generaliseres

Fokale anfall kan gå over i et generalisert anfall, oftest et GTK (krampeanfall).

2. Generaliserte anfall

Felles for de generaliserte anfall er at både den kliniske anfallsutformingen og EEG-forstyrrelsene vitner om at den epileptiske aktiviteten påvirker begge hjernehalvdeler samtidig. Ved slike anfall er bevisstheten alltid påvirket. Man skiller mellom følgende undergrupper:

a) Absenser
Dette er kortvarig (gjerne 5-15 sekunder) fjernhetsanfall. Personen stopper plutselig med det han holder på med, får et tomt, stirrende blikk og svarer ikke på tiltale. Enkelte kan også ha lette rykninger i øyelokkene eller øyerulling oppover. Slike anfall er ledsaget av karakteristiske EEG-forstyrrelser.

b) Atypiske absenser
Dette er noe lengre varende fjernhetsanfall, med mer fremtredende tilleggssymptomer, og som ledsages av mer uregelmessige EEG-forstyrrelser enn de typiske absensene.

c) Myoklonier
Dette er korte, plutselige muskelrykninger, enten i hele kroppen eller bare i overkroppen/armene.

d) Toniske anfall
Dette er anfall der musklene får økt tonus, dvs. at de blir stive og stramme. Tonusøkningen kan omfatte hele kroppen, eller for eksempel bare musklene i armene. Samtidig stopper pasienten å puste, noe som leder til blekhet, etter hvert også cyanose (blålig misfarging av huden).

e) Kloniske anfall
Dette er anfall som ytrer seg i form av gjentatte rykkvise bevegelser i hele eller deler av kroppen.

f) Atoniske anfall
Dette er anfall med plutselig tap av muskeltonus, enten i samtlige muskler, noe som fører til fall hvis pasienten står, eller for eksempel bare i musklene som holder hodet oppe, noe som gjør at hodet faller ned på brystet. Når slike anfall blir innledet av en myokloni, blir anfallet gjerne kalt myoklon-atonisk eller myoklon-astatisk.

g) Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK)
Dette er de store, ofte skremmende, krampeanfallene. Anfallene innledes ofte med et skrik, hvoretter vedkommende faller bevisstløs om. Det kommer først en tonisk fase (tilstivning), der personen stopper å puste, blir blek og etter hvert cyanotisk. Etter 15-20 sekunder avløses den toniske fasen av en klonisk fase preget av generelle rykninger med gradvis avtagende frekvens. Under denne fasen gjenvinnes pusten, blekheten erstattes av rødme, det kommer ofte fråde fra munnen. Av og til sees også tungebitt og/eller urinavgang. Det er sjelden slike anfall varer mer enn 2-3 minutter. Et GTK-anfall er nesten alltid etterfulgt av utslåtthet, tretthet og/eller forvirring av kortere eller lenger varighet.

3. Uklassifiserbare anfall

Dette er anfall hvor man enten ikke har tilstrekkelige data eller anfallsutformingen og/eller EEG-forstyrrelsene gjør at de ikke passer med noen av de nevnte anfallsformene.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.