Fokale anfall

Fokale anfall, med eller uten nedsatt bevissthet

Fokale anfall uten nedsatt bevissthet eller responstid
Disse anfallene varierer svært i utforming avhengig av hvilket område i hjernen de springer ut fra. Anfallene kan f.eks. arte seg som rykning i en hånd, rar følelse i benet, underlig smak, lukt eller sug i magen. Enkelte har også psykiske symptomer som angst, latter eller hallisunasjoner. Felles for denne anfallstypen er at bevisstheten hele tiden er bevart. Anfallet varer sjelden mer enn noen få minutter, og går nesten alltid over av seg selv.

Fokale anfall med nedsatt bevissthet og responstid
Som navnet tilsier er bevisstheten ved denne typen anfall alltid nedsatt. For de fleste vil dette bety at de ikke husker noe fra anfallet i ettertid, andre igjen kan huske bruddstykker. Man faller sjelden eller aldri ved denne typen anfall, men vil ofte vise automatismer, som er aktiviteter uten viljestyring. Eksempler på automatismer kan være grimaser, tygging og smatting, plukking på tøy, eller at man går eller løper uten mål og mening. Etter anfallet er personen oftest forvirret, og går gjennom en reorienteringsfase.

Fokale anfall som generaliseres
Fokale anfall kan noen ganger spre seg til hele hjernen, og dermed utvikle seg til å bli et generalisert anfall. Som oftest vil det da bli et GTK-anfall, men fokale anfall kan også utvikles til toniske eller kloniske anfall.

Status epilepticus
En sjelden gang ser man at et epileptisk anfall ikke vil stoppe, eller starter opp igjen rett etter at det foregående er avsluttet. Denne tilstanden kalles status epilepticus. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig sykehusinnlegelse. Risikoen for status epilepticus er hovedårsaken til at man alltid skal ta tiden når man bevitner et epileptisk anfall.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.