Fysisk aktivitet

RÅD OM FYSISK AKTIVITET

Alle mennesker med epilepsi rådes generelt til å leve et så normalt liv som mulig, med færrest mulig restriksjoner på levesettet. Det kan være spesielt viktig for barn og ungdom å kunne utfolde seg på lik linje med jevnaldrende. Sørg heller for at du tar forholdsregler som er nødvendige. Mennesker med epilepsi er en svært forskjelligartet gruppe. Rådene om fysisk aktivitet må derfor vurderes individuelt ut ifra følgende:

Anfallstype: 

Det finnes mange forskjellige anfallstyper. Fortell mennesker rundt deg hva de skal gjøre hvis du får anfall.

Anfallshyppighet: 

Det varierer stort fra person til person hvor ofte anfall forekommer. Det kan være lurt å vite hvor ofte anfall forekommer, og i hvilke situasjoner de ofte oppstår. På denne måten kan du være mer oppmerksom. Anfallshyppigheten hos hver enkelt kan variere fra tid til annen, så husk å hold menneske rundt deg oppmerksom på dette. 

Medisiner: 

Enkelte personer med epilepsi kan få bivirkninger som slapphet, trøtthet og konsentrasjonsvansker ved bruk av epilepsimedisiner. Snakk med de rundt deg om dette hvis det er et problem.

Kjente anfallsfremkallende faktorer:

Hos personer med epilepsi er ofte spesifikke situasjoner/følelser med på å fremprovosere anfall. Stress, nervøsitet, for lite søvn kan være eksempler på dette.

Forvarsler (aura):

Noen får forvarsel før anfall, og det er en indikator på at man bør ta det med ro.

Døgnvariasjon av anfallene:

Noen har kun anfall om natten, andre har anfall rundt bestemte tidspunkt i løpet av dagen. Mange har anfall på helt tilfeldige tidspunkt.

KAN FYSISK AKTIVITET FREMKALLE ANFALL?

Fysisk aktivitet er gjerne forbundet med økt pust og gjerne stress. Men det er heldigvis hos et mindretall personer (10%) at fysisk aktivitet er anfallsfremkallende. Det vil si at de aller fleste kan drive med fysisk aktivitet uten problemer, eller å være engstelig for å få anfall.

FYSISK AKTIVITET KAN VIRKE FOREBYGGENDE PÅ ANFALL

Fysisk aktivitet kan påvirke EEG-kurven. Flere studier har vist at kortvarig og intens fysisk aktivitet reduserer forekomsten av epileptisk aktivitet i EEG hos majoriteten av personer med epilepsi. Kanskje kan denne tendensen til normalisering av EEGkurven skyldes økt oppmerksomhet. Det er nemlig en gammel klinisk erfaring at når personer med epilepsi konsentrerer seg om en oppgave, får de sjeldent anfall.

ANFALL ETTER AKTIVITET

Personer med epilepsi får sjelden anfall under fysisk aktivitet nettopp fordi de konsentrerer seg om en oppgave. Hos enkelte kan anfallene komme like etterpå, når de slapper av. Vi anbefaler derfor at man er ekstra oppmerksom på dette hvis dette er vanlig hos din elev.

ER DET RISIKO FOR SKADER UNDER ANFALL?

Skadeforekomsten er ikke vesentlig høyere hos personer med epilepsi sammenlignet med personer uten epilepsi. Likevel er det lurt å ta forholdsregler knyttet til epilepsi og fysisk aktivitet.

AKTIVITETER MED RESTRIKSJONER

Personer med epilepsi kan ta del i mange aktiviteter. Men det er viktig å ta noen forholdsregler ved enkelte aktiviteter som er mer risikofylt. Personer med epilepsi bør væreforsiktig med aktiviteter som sykling, svømming og klatring. Bruk hjelm ved sykling. Under klatring må man eventuelt ha ansvarlig sikring av en annen part.

Svømming: Vannaktiviteter er potensielle risikofylte aktiviteter for personer med epilepsi, fordi anfall og bevissthetstap i vann kan føre til drukning. Det er derfor nødvendig at en elev med epilepsi får ekstra tilsyn når undervisningen foregår i vannet. Helst råder vi til at personer med epilepsi har tilsyn i vannet til enhver tid.

EPILEPSI OG SVØMMING

Som kroppsøvingslærer er man ansvarlig for svømmeundervisning for elever i ulike aldersgrupper. Før en elev med epilepsi deltar i vannaktiviteter, er det viktig at dere får en så god oversikt som mulig over hvilke anfall personen har, og hvordan de arter seg. De fl este epileptiske anfall kan være svært skummelt å få i vann. Under følger en oversikt over ulike typer epileptiske anfall og konsekvenser i vann.

HVA BØR DU SOM BADEVAKT/UNDERVISER VITE OM DE SOM HAR EPILEPSI?

Er personen anfallsfri?

• Om ikke, hvor mange anfall har personen, hvor ofte, hvilken tid på døgnet kommer de og hvordan arter de seg?

• Har personen forvarsel før anfall?

• Kan personen eller andre oppdage når et større anfall er på gang? Ofte starter GTK-anfallene (krampeanfallene) med mindre anfall i forkant, da kan man ta forholdsregler som å gå ut av vannet, sette seg ned etc.

Hva skjer under anfall?

• Pass på å få en komplett beskrivelse av hvordan anfallene arter seg. Stående ordre?

• Skal personen ha noen form for akuttmedisin? Type medisin og størrelsen på dosen. Og etter hvor lang tid skal medisinen gis? Dersom du som kroppsøvingslærer skal sette medisinen, bør du ha en stående ordre som beskriver fremgangsmåten. Denne bør du gjøre deg kjent med i forkant. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom anbefaler alltid at dersom man har ansvaret for mennesker med epilepsi ved svømming eller andre typer vannaktiviteter, så bør disse følges svært tett, helst én-til-én hvis personen har hyppige anfall.

FØRSTEHJELP VED GTK (KRAMPEANFALL) I VANNET 

Ved mistanke om anfall, kom raskt ut i bassenget og ta tak i personen som har epilepsi. Ved et GTK-anfall vil personen i første fase puste ut all luft i lungene og bli helt stiv. Dette fører til at man raskt synker. I den neste fasen vil man forsøke å puste inn luft, og dersom man da er under vann vil lungene fylles av vann. Dette er selvsagt svært farlig. Ved GTK-anfall i vann skal en på land ringe etter ambulanse (113) umiddelbart ved anfallets start ettersom personen kan ha svelget mye vann under anfallet.

I vannet

• Støtt hodet og sørg for at personen har ansiktet over vannflaten;

• Len hodet tilbake for å sørge for at luftveiene holdes åpne;

• Hvis dere er i stille vann (for eksempel et basseng), hjelp personen opp av vannet så snart anfallet gir seg;

• Hvis dere er i bølger eller annet bevegende vann, hjelp personen ut av vannet umiddelbart

Ute av vannet

• Legg personen i sideleie;

• Sjekk at personen puster 

• Hvis personen ikke puster, begynn standard førstehjelp etter at krampene har stoppet.

NEFU har en egen brosjyre rettet mot kroppsøvingslærere, om epilepsi og fysisk aktivitet. Denne kan også bestilles i nettbutikken.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.