Fysisk aktivitet

Her finner du råd om hva som er lurt å tenke på når du skal utøve fysisk aktivitet.  

Effekt av fysisk aktivitet

Studier viser at regelmessig aktivitet, enten i form av trening eller mosjonering, potensielt kan gi store helsegevinster. Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for depresjon med 70%.
Risikoen for angst og andre psykiske lidelser reduseres også. Det er også indikasjoner på at fysisk aktivitet danner nye celler i deler av hjernen som har med hukommelse og læring å gjøre. Det skal ikke mye aktivitet til før man oppnår helseeffekter av fysisk aktivitet. Dersom en inaktiv person begynner med moderat regelmessig fysisk aktivitet vil denne personen allerede etter noen få økter kjenne på positive effekter.

Mange med epilepsi har gjennom livet blitt frarådet til å drive idrett og/eller fysisk aktivitet. Dette kan komme av at mange forbinder aktivitet med økt pustefrekvens og stress, som kan fremkalle anfall. Anfall under visse aktiviteter kan også medføre alvorlige skader. For noen er dette risikofaktorer, men det bør ikke føre til at alle med epilepsi tar fullstendig avstand fra all aktivitet.

Som nevnt, kan fysisk aktivitet ha positiv effekt på mange tilleggsutfordringer som kan følge med epilepsi. Og generelt sett, vil en med epilepsi oppnå de samme positive effektene som en uten epilepsi.  Men studier viser at personer med epilepsi er mindre fysisk aktive enn den generelle befolkningen. Dette kan komme av forskjellige faktorer som f. eks:   

  • Lavt energinivå grunnet medisiner
  • Problemer med å komme seg til og fra trening
  • Manglende kunnskap og ferdigheter hos trenere i å håndtere anfall
  • Begrensinger fra pårørende
  • Mangel på egen motivasjon
  • Frykt for anfall under aktivitet

For de fleste med epilepsi virker ikke fysisk aktivitet anfallsprovoserende. Regelmessig kroppslig aktivitet viser seg faktisk å være anfallsbeskyttende for mange.  Siden epilepsi er en så bred diagnose er det ikke sikkert at alle former fysisk aktivitet er riktig for deg. Men det er påvist gjennom flere studier at for mange er kortvarig aktivitet med høy intensitet det som gir best utslag for EEG-kurven. 35 % opplever i tillegg bedre anfallskontroll. Denne treningsformen kan for eksempel gjøres gjennom intervall-løp eller andre aktiviteter som krever at kroppen jobber intensivt med fullstendig fokus, over kortere perioder.

En liten andel (10%) kan oppleve økt anfallsfrekvens ved fysisk aktivitet. Dette gjelder oftest de som er i svært dårlig fysisk form. Dette kommer ofte av at personen starter for hardt. Kroppen er helt ukjent med den type muskelarbeid og det kan være en veldig stor endring. Vi anbefaler derfor at du begynner med moderat til lavt aktivitetsnivå hvis det er lenge siden du har vært i fysisk aktivitet. Det er også noen som vil ha økt anfallstendens i timene etter aktiviteten, men det gjelder ikke alle! Derfor anbefaler vi at hvis du har lyst til å starte med fysisk aktivitet men er usikker på hvordan du reagerer på det, så gjøres dette i samråd med din fastlege eller nevrolog.

 

Forholdsregler

Det ikke er en vesentlig høyere skadeforekomst blant aktive personer med epilepsi, sammenlignet med personer uten epilepsi. Skal man leve et fullverdig liv med epilepsi, må man være villig til å ta noen sjanser, men det er klokt å ta forholdsregler. I store trekk handler dette om at fordeler må veies opp mot mulige ulemper, og kalkulert skaderisiko må veies opp mot risiko for psykiske og sosiale problemer av som følge av utelukkelse og inaktivitet. Hvis du trenger tilrettelegging er det viktig at nettverket rundt deg sitter på tilstrekkelig kunnskap om både deg og din epilepsi.
Her kan du spille en viktig rolle. Det er for eksempel enklere for en kroppsøvingslærer, trener eller PT å tilrettelegge øktene for deg, om er åpen om hva du liker og hva du har vansker med. 
Hvis du vurderer å starte med fysisk aktivitet, men er usikker på om din epilepsi «tillater» det, er det et par hensyn du bør tenke på:  

  • Anfallstype
  • Anfallshyppighet
  • Medisiner
  • Kjente anfallsfremkallende faktorer
  • Hvilken aktivitet du har lyst til å drive med

La oss si at din anfallsform er fokale anfall med redusert bevissthet, og en anfallsfremkallende faktor er stress ved høyder. Da er kanskje ikke klatring i fjellvegger den aktiviteten du burde velge. Men kanskje klatring i lave vegger (2 meter)med madrasser under? Denne klatreformen heter buldring og det er tilrettelagt for dette på mange klatresentre.
Med andre ord; det er viktig at du ser muligheter, selv om aktiviteten du har mest lyst til kanskje ikke passer best. Det er bare du som vet hva du liker, og hvis du ikke vet det kreves det ofte utforsking og leting før du finner det «riktige» for deg. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.