Epilepsianfall, epileptisk aktivitet og konsekvenser for læring

Noen typer epilepsianfall eller epileptisk aktivitet i hjernen har konsekvenser for læring, andre har det ikke.

Generelt kan det være greit å ha tenkt igjennom hvordan din epilepsi vil påvirke studiehverdagen. Selv om du ikke har behov for pedagogiske eller læremessige tilpasninger kan det være nødvendig å fortelle studiekamerater eller andre på skolen om din epilepsi og hva de skal gjøre ved et anfall. Under følger en gjennomgang av anfallstyper og epileptisk aktivitet som kan være forbundet med læringsmessige konsekvenser.

Fokale anfall med bevart bevissthet er en anfallstype som har svært ulik utforming avhengig av hvilket område i hjernen den epileptiske aktiviteten springer ut fra. Anfallene kan for eksempel arte seg som rykninger i en hånd, en rar følelse i benet, en underlig lukt eller smak eller et ”sug” i magen. Enkelte har også psykiske symptomer som angst eller frykt. Felles for denne anfallstypen er at bevisstheten hele tiden er bevart. Man kan derfor både følge med på undervisning, og i en del tilfeller også fortsette en samtale under anfallet.

Disse anfallene kan gi pedagogiske og læremessige konsekvenser rett og slett fordi man blir forstyrret av selve anfallet, men ettersom man er ved bevissthet er dette neppe noe stort problem. Imidlertid er usikkerhet og utrygghet som kan oppstå i forbindelse med slike anfall en større utfordring.

Fokale anfall med nedsatt bevissthet er en type anfall som også kan ha svært ulik utforming. Felles for denne anfallstypen er at bevisstheten er redusert.

Personen som har anfall kan bli fraværende, stoppe å snakke, fomle med klærne, gjøre tyggebevegelser, fukte leppene, gå planløst omkring eller repetere ord eller handlinger om og om igjen. Dette er den vanligste anfallstypen ved epilepsi og anfallet varer som oftest i mellom noen få minutter.

Etter fokale anfall med nedsatt bevissthet kan man være trøtt, forvirret og ha lære- og hukommelsesvansker. Vær oppmerksom på at hukommelsesproblemene etter et slikt anfall kan vare i flere timer. Det kan derfor være lurt med en pause etter anfallet, for heller å fortsette på et senere tidspunkt. Fordi anfallene kan komme til uttrykk på så mange måter kan det være lurt å informere klassekamerater eller medstudenter dersom du har mange slike anfall.

Absencer er en type anfall der man får kortvarige fjernhetsanfall hvor man mister bevissthet, med varighet fra fem til tredve sekunder. Anfallstypen vil ofte kunne være vanskelig å oppdage, men vil forstyrre relativt mye for den som har dem i en læringssituasjon. Dersom man faller ut av undervisningen, kanskje flere ganger i løpet av en enkelt undervisningstime, kan det bli vanskelig å få med seg sammenhengen. Dersom man har denne typen anfall er det viktig å tilrettelegge studiehverdagen, kanskje trenger man en assistent, eller man kan alliere seg med en medstudent som kan hjelpe med å komme inn i temaet igjen dersom man har vært borte et øyeblikk.

I tillegg til de anfallene vi nå har nevnt finnes det også en rekke andre anfallstilstander. GTK-anfall (krampeanfall) kan forekomme både på natt og dag, og vil for mange føre til trøtthet og vansker med å ta aktiv del i studiene når anfallene inntrer.

I tillegg til anfall om dagen er det også en del som har nattlig epileptisk aktivitet under søvn. Denne aktiviteten ytrer seg ikke som anfall, men som epileptisk aktivitet som påvirker hvordan man fungerer på dagtid. Graden av påvirkning på dagtid avhenger av hvor mye nattlig epileptisk aktivitet den enkelte har. Nattlig epileptisk aktivitet kan påvirke våkenhet, korttidsminne, utholdenhet og språkferdighet. Dersom man mistenker at man har epileptisk aktivitet om natten er det viktig å gjøre en ordentlig utredning hos nevrolog slik at man kan begrense de pedagogiske konsekvensene på dagtid.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.