Fokale anfall

Epileptisk aktivitet i en hjernehalvdel.

Fokale anfall starter i den ene hjernehalvdelen. Hvordan anfallet ser ut, avhenger blant annet av hvilke deler av hjernen som rammes. Hvis anfallet for eksempel oppstår nær områdene for språkfunksjoner, kan man få språkvansker under anfallet. Oppstår anfallet i området som styrer kroppens motorikk, kan det preges av ufrivillige bevegelser. Anfallene kan oppstå både med og uten bevissthet.

Fokale anfall med bevart bevissthet 
Det er store variasjoner innenfor fokale anfall med bevart bevissthet, avhengig av hvilke funksjoner i hjernen som forstyrres. Anfallene kan blant annet påvirke bevegelser, følelser og sanseinntrykk på ulike måter. Rykninger i en hånd, underlig smak eller lukt, samt syns- og hørselsforstyrrelser kan være eksempler på fokale anfall. Bevisstheten er hele tiden bevart under anfallet, som sjelden varer mer enn noen få minutter.

Fokale anfall med redusert bevissthet
Som navnet tilsier, er bevisstheten ved denne typen anfall alltid redusert. For de fleste vil dette bety at de ikke husker noe fra anfallet i ettertid, mens andre kan huske bruddstykker. Man faller sjelden eller aldri ved denne typen anfall, men vil ofte vise automatisk, formålsløs atferd. Eksempler på dette kan være grimaser, tygging og smatting, plukking på tøy, eller at man går eller løper uten mål og mening. Etter anfallet er personen oftest forvirret og kan trenge tid på å komme til seg selv igjen.

Fokale anfall som generaliseres
Fokale anfall kan noen ganger spre seg til hele hjernen, og dermed utvikle seg til å bli et generalisert anfall. Som oftest vil det da bli et GTK-anfall, men fokale anfall kan også utvikles til toniske eller kloniske anfall.

Status epilepticus
En sjelden gang ser man at et epileptisk anfall ikke vil stoppe, eller starter opp igjen rett etter at det foregående er avsluttet. Denne tilstanden kalles status epilepticus. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig sykehusinnlegelse. Risikoen for status epilepticus er hovedårsaken til at man alltid skal ta tiden når man bevitner et epileptisk anfall.

Dersom du ønsker mer informasjon om anfallstyper kan du finne dette på www.epilepsi.no eller i retningslinjen for epilepsi.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.